Historie, historiebruk og motkultur i Arbeidernes Leksikon

Arbeidernes Leksikon ble gitt ut i 94 hefter og seks bind mellom 1931 og 1936 på Arbeidermagasinets Forlag. Verket var et uttalt forsøk på å skape et marxistisk alternativ til den rådende borgerlige samfunnsdiskursen. Leksikonet var det første i sitt slag utenfor Sovjetunionen og var inspirert av «Den store sovjetencyklopedien» (Bolsjaja sovetskaja entsiklopedija, første utgave 1926–1947) og «Den lille sovjetencyclopedien» (Malaja sovetskaja entsiklopedija, 1928–1931). Det inneholdt mye oversatt stoff fra disse, men mange artikler ble også skrevet eller tilrettelagt av norske sosialistiske akademikere. Redaktørene og mange av bidragsyterne var tilknyttet Norges Kommunistiske Parti og nettverket til den intellektuelle organisasjonen Mot Dag, men selve prosjektet var partipolitisk uavhengig, og med 10 000 solgte eksemplarer fikk verket bred utbredelse i arbeiderbevegelsen. I denne artikkelen ser jeg på hvordan tidlig historie blir representert i Arbeidernes Leksikon. Med utgangspunkt i et utvalg av representative artikler, argumenter jeg for at historie og historisk kunnskap spilte en viktig rolle, både for å etablere arbeiderkultur som en fullverdig motkultur til det borgerlige dannelsesidealet og for å vise gyldigheten av marxistisk samfunnsanalyse, og dermed at utviklingen mot revolusjon og det klasseløse samfunn var en historisk nødvendighet, men at det også var betydelige innslag av folkeopplysning og dannelse i prosjektet, etter mønster av tradisjonelle leksikon.