Helsetenestebruk før og etter covid-19 for personar fødd i Ukraina
In: Tidsskrift for velferdsforskning, Jg. 26 (2023), Heft 2, S. 1-9
Online
academicJournal
Zugriff:
Bakgrunn: Meir kunnskap trengs om korleis covid-19-smitte påverkar helsetenestebruk på tvers av fødeland, for å vurdere behovet for helsetenester i samband med eit stort tal på ukrainske flyktningar til Noreg. Materiale og metode: Vi nytta registerbaserte individdata for alle ukrainskfødde personar (N = 7 134) og eit representativt utval norskfødde personar (N = 15 000) som var busette i Noreg mellom 1. januar 2020 og 1. februar 2022, og rekna ut prosentdelen som nytta primærhelsetenester i vekene før og etter påvist koronavirusinfeksjon. For å justere for demografiske kjenneteikn og vaksinering nytta vi ein regresjonsmodell. Resultat: 14,6 % (1 044) av dei ukrainskfødde og 12,9 % (1 934) av dei norskfødde testa positivt for covid-19. I vekene før positiv test nytta 4,8 % av dei smitta ukrainskfødde primærhelsetenester, eit tal som auka til 40,1 % i veka etter test. Tilsvarande tal for norskfødde var 4,3 og 30,5. Primærhelsetenestebruken fall til nivået før testen for begge gruppene etter fem veker. Konklusjon: Lågare vaksinasjonsdekning blant ukrainskfødde kan bidra til å forklare høgare primærhelsetenestebruk etter påvist covid-19 enn for norskfødde. Vaksinasjon av flyktningar bør prioriterast for å redusere behovet for primærhelsetenester i samband med covid-19.
Titel: |
Helsetenestebruk før og etter covid-19 for personar fødd i Ukraina
|
---|---|
Autor/in / Beteiligte Person: | Vilde Bergstad Larsen ; Hege Marie Gjefsen ; Telle, Kjetil |
Link: | |
Zeitschrift: | Tidsskrift for velferdsforskning, Jg. 26 (2023), Heft 2, S. 1-9 |
Veröffentlichung: | Universitetsforlaget, 2023 |
Medientyp: | academicJournal |
ISSN: | 2464-3076 (print) ; 0809-2052 (print) |
DOI: | 10.18261/tfv.26.2.4 |
Schlagwort: |
|
Sonstiges: |
|